Så du det ikke?

Anne-Christin Gjøsund og Stein Lauritsen i Ålesund Kameraklubb bekjenner seg til det som kalles Contemplative Photography. Ikke alle ser det disse to ser.

Mange fotografer reiser ut med en klar mening om hva de skal fotografere, f.eks. nordlys, landskap, solnedgang, arkitektur, fugler, dyr eller hva det måtte være. Da pakker de det utstyret som trengs, og kler seg deretter.

Anne Christin og Stein gjør det annerledes. De tar med seg kameraet ut, prøver å komme inn i bobla og finne roen. Være åpne for alle inntrykk. Sanse og se. Så fotograferer de det de ser, sånn de ser det, der og da.

Sjangeren har røtter i meditasjon og zen

-Det stemmer, sier Anne-Christin. Vi synes det er en fin måte å kombinere avslapping, refleksjon og fotografering på. At det har et fint navn, får være en bonus.

I november hadde de to fellesutstillingen "Så du det ikke?" på biblioteket i Ålesund . Anne-Christins bilder utmerket seg med myke former, mens Steins bilder var strammere og gjerne med bruk at tydelige linjer. Stein forklarer:

-På denne utstillingen ble disse ulikhetene veldig tydelige, men det er ikke nødvendigvis sånn bestandig. Men det er klart: Vi som dyrker denne måten å fotografere på, har personlige uttrykk og formspråk som alle andre. Det er heller ikke sånn at vi ser det samme. Persepsjon er nødvendigvis individuelt. To personer kan se på det samme objektet, men oppfatte det svært ulikt.

-Det er morsomt med denne utstillingen at både fotografer og andre sier at utstillingen henger godt ihop - at bildene passer sammen, sier Anne-Christin.

Anne-Christins bilder på utstillingen: "Sommerkveld på fjorden" - "Forfallets estetikk" - #Rødt, hvitt og blått - og litt gult" - "Dråper" -  "Natur vs kultur" - "Lav kveldssol" - "Fanget" - "I et speil, i en gåte".  Klikk på det første bildet, så kommer det opp i full størrelse. Deretter går du videre med piltastene. 

Fem kategorier bilder

I følge boka deles kontemplative bilder inn i fem kategorier, etter hva som regnes som bildets bærende element: farge (color), tekstur (texture), enkelhet (simplicity), lys (light) og rom (space). Det er ikke alltid så lett å kategorisere, men det er en fin øvelse å vurdere egne bilder på denne måten.

Vanligere tilnærming enn mange tror

De to er enige om at de slett ikke er alene i klubben om å dyrke denne tilnærmingen til fotografiet. Jobbingen med utstillingen ble en øyeåpner. Nå ser de at det er flere i Ålesund Kameraklubb som holder på. Om de kommer til å opptre i flokk?

-Fotografering krever konsentrasjon og evnen til å komme inn i bobla, sier de. -Det gjelder i grunnen alle typer fotografering. Du er ikke spesielt sosial og pratsom akkurat når det står på.

Steins bilder på utstillingen: "Hendelig uhell" - "En skygge av meg selv" - "Litt på skrå" - "Fortøyd" - "I himmelen og på jorden" - "Overleveren" - "Gul og trassig". Klikk på det første bildet, så kommer det opp i full størrelse. Deretter går du videre med piltastene. 

Det er aldri bortkastet å øve opp evnen til å se

Noe av det morsomste med denne typen fotografering er folks respons. Kommentarer som "det der har jeg aldri lagt merke til" og "at det der kan være vakkert har jeg aldri tenkt på", er vanlige.

-Det å øve seg opp til å se ting er en fordel, sier Stein. Det kommer godt med i alle former for fotografering, uansett hva slags fotografering du driver med.

En av sjangerens store guruer, Andy Kerr, sier dette om sjangeren:

"Contemplative photography is a method for seeing and photographing the world in fresh ways, to reveal richness and beauty that is normally hidden from view. Instead of emphasizing subject matter or the technical aspects of photography, the contemplative approach teaches you to see clearly, and make images based on fresh perceptions."

Interesserte kan finne mer på https://www.seeingfresh.com